EIENDOMSRETTSPORTALEN

Rådighet over egen grunn

​

I utgangspunktet disponerer enhver fritt over sin egen eiendom. Dette prinsippet er imidlertid begrenset på flere områder, herunder av alminnelige naborettslige regler.

​

Naboretten omhandler de regler og normer som legger bånd på eiers bruk av fast eiendom av hensyn til naboene. Grannelova er den sentrale loven i den anledning, også kalt naboloven. Loven er deklaratorisk, noe som åpner for at lovens bestemmelser kan fravikes ved avtale. Det vil ofte være svært kompliserte vurderinger som danner grensen for lovlig og ulovlig naboatferd. Det kan derfor være vanskelig å trekke klare generelle grenser.

​

Nabolovens hovedbestemmelse følger av § 2, som lyder:​

​

Grannelova § 2

​

Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimeleg eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.

​

I avgjerda om noko er urimeleg eller uturvande, skal det leggjast vekt på kva som er teknisk og økonomisk mogeleg å gjera for å hindra eller avgrensa skaden eller ulempa. Det skal jamvel takast omsyn til naturmangfaldet på staden.

​

I avgjerda om noko er urimeleg, skal det vidare leggjast vekt på om det er venteleg etter tilhøva på staden og om det er verre enn det som plar fylgja av vanlege bruks- eller driftsmåtar på slike stader.

​

Jamvel om noko er venteleg eller vanleg etter tredje stykket, kan det reknast som urimeleg så langt som det fører til ei monaleg forverring av brukstilhøva som berre eller i særleg grad råkar ein avgrensa krins av personar.

​

Bestemmelsen angir den generelle norm for hva en kan tillate seg. I utgangspunktet må man nok finne seg i en god del som nabo, likevel vil tålegrensen på et tidspunkt være passert. Dette vil være tilfelle når man etter en konrket vurdering kommer til at man er påført en skade eller ulempe som er urimelig eller unødvendig. Grannelova § 2 er et forsøk på å regulere de fleste konflikter som måtte oppstå mellom naboer, og er av den grunn svært generell. Både handlinger og unnlatelser omfattes av bestemmelsen. Til syvende og sist er det domstolene som avgjør om tålegrensen er passert i den enkelte sak.

Våre advokater har bred erfaring innen naborettslige forhold og yter teambasert juridisk bistand i konfliktforhold mellom naboer.