EIENDOMSRETTSPORTALEN

Det finnes en rekke ulike eierformer for en boligeiendom. I noen tilfeller er man eneeier av både tomten og boligen. Det er også mulig å eie en ideell andel av tomten og boligen. Ved tomtefeste leies tomten boligen står på, mens boligen eies. Det er også vanlig å være del av et eierseksjons-sameie eller borettslag.

​

Eierseksjonssameie

​

En eierseksjon er en leilighet der eieren har enerett til å bruke selve selve leiligheten, men der hele bygningen er i sameie med andre seksjonseiere. Ofte brukes uttykkene eierleilighet eller selveierleilighet. Eierseksjonssameier reguleres av eierseksjonsloven.

 

Borettslag

​

Et borettslag er et samvirkelag der beboerne eier bygningen, og andelseierne har en bruksrett til en bestemt bolig. Man eier derfor ikke boligen man har bruksrett til, denne eies av andelslaget som man er medlem av. Som andelseier har man imidlertid en uoppsigelig og ekslusiv bruksrett til den aktuelle boligen. Borettslag reguleres av borettslagsloven.

 

Sameie

​

Det foreligger et sameie når noen eier noe sammen, i felleskap. Hver sameier har derfor samme rett til å råde over eiendommen, både faktisk og juridisk. Råderetten er knyttet til hele eiendommen. Et tingsrettslig sameie er noe annet enn tilfellet der en bolig deles i to og hver person eier hver sin del. Sameiene reguleres av sameieloven.

 

Tomtefeste

​

Ved tomtefestene er man eier av sin egen bolig. Imidlertid leies tomten som boligen er oppført på. Tomtefeste reguleres av tomtefesteloven.

 

Bruksretter/servitutter

​

I noen tilfeller har man ikke noe eierskap til eiendommen. Likevel kan man være i besittelse av en rettighet tilknyttet eiendommen. Dette vil kunne være en servitutt eller en bruksrett. Et eksempel er retten til å benytte vei over annen persons eiendom. Servitutter reguleres av servituttloven.